Emil hadde en fantastisk dag i den svenske sporskogen i Mora, og ble belønnet med 148/150 poeng!!! Dette resulterte i svensk viltsporchampionat! Dommer Raymond Hellgrens kommentar lød som følger: "En mycket spornoga och säker hund som hela tiden har full koll på vad som ska göras. En fröjd att se honom jobba! Blir SVCH i dag, mycket velförtjänt." Det er vel unødvendig å si at jeg smilte på meg noen ekstra rynker på vei hjem ;) ...og som om ikke det var nok, så feiret Emil og Sida utmerkelsen med en vellykket date da vi kom hjem..!

Endelig er det min tur til å nye FERIE! Det kunne vel nesten ikke ha passet bedre med tanke på det nye familiemedlemmet, som jeg noe ufrivillig har reist i fra når jeg har dratt på jobb de siste fire dagene...
Men nå er dagene til for å nytes, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med den lille trulta. Fram til nå har jeg bare fått rapport fra Stein Roar om hvordan hun er om dagene - fra å være en veldig rolig og sovende liten valp - til å eksplodere i aktivitet i løpet av få sekunder. Akkurat slik tollervalper skal være med andre ord :)

Foruten noen yderst små ulykker inne, (som vi velger å overse...), gjøres bimmelim og bommelom utedørs, hun sover hele natten gjennom, har god appetitt, og leker og fjoller med de andre gutta. Det vil si, Skott får ikke fri utfoldelse enda, for vi anser han å være for voldsom og uvøren i sin lek i forhold til størrelsen på Lynx. Men alle gutta synes hun er kul, og snella selv gjør sitt beste for å holde de i gang.

Vi har så vidt begynt å smake på litt hjernetrim sammen, som går ut på helt dagligdagse ting: innkalling med fløyte eller tilrop, sitt og bli ("sitt" sjønte hun etter fire kommandoer, det lille geniet..), vente på servering, kontakttrening og at det å tusle innom på mattes venstre side er superkult! ...og det mens vi bare suller rundt i skogen på "tur". Hun er en modig og svært selvsikker mygg denne lille frøkna, så det gjelder nok å få et par grunnprinsipper på G før hun rekker å utvikle egoet for mye! For det kommer, det ser vi allerede, men var en av årsakene til at hun havnet her hos oss!

Skogen er vår lekekasse om dagene, og Emil er som oftest med som anstand, men hun får også utforske verden på egen hånd. Motorikken har hatt en forrykende utvikling, og hun tryner ikke like mye som i begynnelsen av uka, da det så ut som hun aldri skulle lære seg å forsere det ene trappetrinnet ned fra verandaen uten å slå kolbøtte ned, og teppekanten virket meterhøy...
I dag tuslet vi bort til bekken for å se om Stein Roars uttalelser om at hun sikkert lider av vannskrekk stemte. Som vanlig løp hun frekk og freidig etter Emil i det han krysset bekken via en dypere kulp, med brå oppvåkning fra den trygge tilværeslen som resultat. Gikk det ikke an å gå på dette elementet? Snodig... Og plasket like gjerne uti igjen, uanfektet denne gangen. Så da vet vi det - hun har definitivt ikke vannskrekk :)

Stikk i strid med all lektyre har vi hatt flust av besøk de siste dagene, men mens tofotingene har blitt bedt inn på is og jordbær, har deres firbente familiemedlemmer fått vente ute. Den tid kommer at Lynx skal få hilse på allskens (snille) hunder, men akkurat nå har hun sikkert nok med å forholde seg til våre tre.
Emils oppdrettere fra Søkkjelias kennel hadde meldt sin ankomst for en tid tilbake, og jeg tror det var ekstra gøy for dem å få oppleve "neste generasjon Emil". Og Emma da, som kom ens ærend fra byen for å levere tilbake en startpistol...! Eller var det kanskje for å stimulere morshjertet også? :))) Livet leker for den lille tollerklanen, og slik blir det i ukene framover! Nye bilder av sjarmtrollet kommer på bestilling og finnes her!

Verdt å nevne er at Mauser var oppe i Namsskogan for å gjennomgå test på levende bjørn i innhengning i går. Han gjorde det riktig bra da han i første runde frontet bjørnen sammen med Stein Roar, men da han ble sendt ut alene holdt ikke nervene helt i mål. Men han er enda ung og har potensialet til å bli bjørnehund, og med noen flere vintre på baken kan han nok vokse seg stødigere mentalt. Det blir spennende å se filmen av det hele, og hvis jeg spør pent kan det hende den kommer ut her på siden også. Det er liksom ikke hver dag man har muligheten til å se sånt, så kanskje noen synes det er spennende. I kveld er Stein Roar på bjørnejakt etter en slagbjørn som herjer i distriktet, mens jeg sitter trygt hjemme i sofaen med hundene og en skål ostepop..!

Finally it`s my turn to enjoy summervacation, and the time couldn`t be better! Everything goes according to plan, and Lynx is just a sweetheart. She does her things outside, eats well, sleeps at night and is accepted as a newcomer in the pack.
The woods are our playground, and we try to practice a little while we play. She is a clever one, and learns fast - like all puppies do, of course! But then, Lynx is special because she`s ours! New pictures on her you can find here!

Etter nok en helg med 150 tilbakelagte mil er omsider det utrolige skjedd - Lynx har kommet hjem til sin nye familie! Den lille kjøttbollen (fritt etter Anna`s uttalelse) oppførte seg eksemplarisk den lange bilturen hjem. Hun lå for det meste og sov i fanget til enten meg eller Stein Roar, og jeg kunne ikke annet enn å sitte og beundre det lille vidunderet som lå sammentullet. Nesten trafikkfarlig... Helt fantastisk, og ja, det føltes som om jeg var på vei hjem fra fødeavdelingen - sprekkferdig av stolthet og med sommerfugler i magen!

I dag har Lynx fått omvisning i sitt nye hjem, og i området rundt. Hun så ikke ut til å være direkte lei seg over å løpe fritt rundt i skogen, for å si det sånn :) Ingen skvetter har havnet på gulvet her hjemme enda, slikt gjør man da ute i gresset! ..men det gjenstår å se. Det skal vanskelig gjøres å slå tiden Emil trengte på å bli husren, omtrent tre dager, men vi skal da gjøre et solid forsøk!

Lynx er trygg og uredd i alle situasjoner, og håndterer sågar å gjøre fra seg i veikanten mens trailere dundrer forbi. Husets øvrige hunder hilste hun på med høy haleføring og uten blygsel, og de synes hun er svært spennende.
Nå har hun slått seg til ro i sitt nye hjem, og det blir utrolig spennende dager framover. Mye skal oppleves og læres, og mye kos skal det også bli!

Gledene kommer på løpende bånd for tiden, og det neste som står for tur er at Emil og Sida skal ha et romantisk stevnemøte nå til helgen! Sida kunne visst ikke vente, så hun satte i sving med løpetid litt før planen - luringen! Det er mange som er spente på denne parringen, og vi gleder oss enormt til å se hva dette kan ende i!

At last! After two days of cardriving, we`re finally home with our new familymember, Lynx!
Without any problems during the trip, she has now managed to settle down in her new home.
Today she has had a sightseeing around the house and in the surroundings. She didn`t look exactly sad when running around in the forrest with her dad Emil..!

Lynx seems to be just as brave as the puppytest showed us, and she has no problem dealing with heavy traffic, loud noises or other dogs. Her tail is waving hight no matter what...

Forrige uke gikk, som alle andre sommeruker, som en vind. Jeg og Johanna hadde et par dager med skikkelig jakttrening for våre små, røde håpefulle, Jing og Emil. Passivitet og vilt sto på programmet, og den første dagen avsluttet vi treningen med en svømmetur i Storvatnet alle fire. Herlig!

Har også begynt å tenke på lydighetsøvelsene på specialen, og vi har såvidt begynt med ruta, noe som det ser ut til at Emil allerede har forstått prinsippet med. Det gikk mye raskere enn forventet - lik krypen i bruks, som bare falt på plass nærmest av seg selv. Ellers så blir det bare å håpe på at Emils fokus er på plass den dagen, for øvelsene i seg selv sitter godt.

Det fantastiske ser ut til å fortsette her i Trøndelag, så jeg får skylde på meterologene for at jeg ikke fikk oppdatert siden i går...! De mørke kveldene lar vente på seg, og nettene blir korte :)

Vi trener litt i forhold til vannarbeid. Passivitet, utgang i vann fra ulike høyder og terreng, og å ikke riste seg. Det siste momentet er heldigvis mer bevaring av det vi allerede har inne. Godt at noe kommer gratis og slipper å terpes inn..!
Vi er så heldige å ha det flotteste badevann like ved døra, og det har vært flittig brukt i det varme været av både meg og Emil. Mauser har så lyst, så lyst, men tør ikke legge på svøm, og løper derfor tulling langs vannkanten mens vi andre er i vannet. Så alle er fornøyde - på sitt vis :)
Blodsportrening har vi også gjort dann og vann. Det går utrolig greit å kaste ut et spor i knottsvermen på kveldstid, mens man går det neste morgen med 20 fluer surrende rundt hodet..! Ja, ja... Men gøy er det!

Jeg satt og kikket på kalenderen min på torsdag kveld, og fant ut at tiden framover ser ut til å være stappfull av allskens gjøremål. Jeg hadde svært lyst til å ta Emils valper, som nå er seks uker, nærmere i øyesyn før de spres for alle vinder, men ingen helger, eller ukedager for den del, var ledige. Da Stein Roar overraskende kom hjem fra Oslo denne helgen, hersket det ingen tvil: jeg slo fra meg lørdagens blodsporkonkurranse, og fredag etter jobb satte vi kursen mot Linköping - bare et steinkast (les 75 mil...) unna :o)

Vi overnattet i Trysil første natta, og kjørte de resterende 45 milene på lørdag. Kl. halv ett var vi framme, og da kom vi til dekket bord, hvor alt var klargjort for at valpene skulle få testes på vilt. Anna og Petra fra Lönnlövets Kennel tok seg av testingen, mens jeg lå på alle fire med kamera og knipset, og Anna noterte hva valpene foretok seg. Glimrende fordeling!

Jeg har nå aldri sett valper i kontakt med vilt for første gang tidligere, men i mine øyne synes jeg de oppførte seg veldig bra. De fikk på en eller annen måte fatt i viltet og henholdsvis båret/slept det med seg - noen mer besluttsomme enn andre, og noen mer villige til å komme inn og vise fram byttet sitt enn andre. Men det var i det store og hele en fryd å se på, og vill jubel, brede smil og høylytt latter fra forsamlingen, og valpene så ut til å stortrives alle sammen.
Alle valpene virker svært nysgjerrige og eventyrlystne, og ingen gikk i taket da de ble testet på at en flaske med spiker gikk i gulvet, men gikk uredde fram for å sjekke. Herlig! Jeg håper det fortsetter slik.

Etter fire timers testing, fotografering og snikksnakk, begynte vi på hjemturen igjen..! Vi svippet like greit 45 mil tilbake til Trysil igjen, og overnattet heller fasjonabelt en natt der, før vi kjørte de resterende 30 milene hjem neste dag. Jeg synes vi var riktig effektive i vårt valpebesøk, eller hva? :))) Men jeg fikk sett det jeg ville se, og jeg må egentlig innrømme at jeg er meget overrasket over hvor bra dette ser ut. Så får vi se hva som blir av småttisene når de vokser seg til!

Tusen takk, Anna, for at vi fikk komme busende på besøk på denne måten! Det er alltid like trivelig!
Bildene, ja! De ligger her. 500 har blitt til 50-60...!

Mens vi nå er i farta med valper, så har Emils 1-årige datter Ella igjen vært i bresjen i Tyskland, og denne gang i working test. Helt fantastisk ble hun som yngste toller også den beste av ti påmeldte og fikk kritikken "fremragende"!! Det er bare å ta av seg hatten for en slik prestasjon!

I dag var vi på Stavsøra og fikk se min favoritt-tollergutt (utenom Emil så klart!) Peik, gå MH. Den gutten er bare akkurat så laid-back som jeg har trodd hele tiden, og syntes både spøkelsene og skramlet var tullete greier..! En stødig kar som jeg er sikker på vi får se mye til i årene som kommer. Opp og i gang med hjemmeside, Emma!

The warm and sunny weather is still with us, and we are often to be found in the lake nearby. Emil gets to swim every day, and seems to be happy about that.

Tenk at det i dag er hele ett år siden disse tre småttisene kom til verden i hjertet av Tyskland!
Alle trives i beste velgående hos sine familier, og hovedsyslene er jakt og lydighet. Jeg fatter ikke hvor tiden blir av, og hadde det ikke vært for min barnlige natur hadde jeg nok begynt å føle meg gammel...!
Ginny og Emils hjertebarn Ella har igjen gjort det skarpt i venstresvingene, og vant klassen sin nok en gang forrige helg. Ginny gjorde det stort i ringen og ble andre beste tispe med cert, og gjorde det dessuten bra i jakt med 92/120 poeng. Flinke jentene, som Emil nok skulle ønske å gratulere personlig - men han får vente til specialen. Der er begge jentene meldt på både jakt og utstilling, og jeg gleder meg LITE til å se dem igjen :))))

Tiden og sommeren flyr videre, og mye skjer.

Aller først: Emil og Pysslas valper vokser seg store og sterke, pirayatenner har hver og en selvfølgelig utviklet, men de tilgies nok for sine intense angrep raskere enn raskest på bakgrunn av sin store sjarm..! Jeg får se om jeg får tid til å hilse på dem en gang til før de flytter inn hos sine nye familier - det er et stort ønske hos meg!

Konkurransemessig har vi ligget litt på latsiden, men NKK-utstillingen på Stjørdal har vi da fått med oss. Samme dag, og med samme oppmøtetid hadde vi også linet opp til lydighetsprøve i klasse II. Jeg var overlykkelig over å skulle starte som nummer èn på lydigheten, for det ville bety at jeg faktisk ville nå utstillingsringen med ganske god margin.
Stor ble skuffelsen imidlertid da en annen fikk mitt startnummer fordi de også skulle konkurrere etterpå... Fellesdekken fikk Emil som eneste hund 10 blank på (lydighetsringen lå vegg i vegg med AG-banen, så det var mildt sagt utfordrende for hundene), og stresset mitt var fortsatt under kontroll. Men etter å ha stått og trippet og sett på at klokka raste av sted mens første ekvipasje holdt på i ringen, med mobilen på lomma, slik at Geir skulle gi meg et pip fra utstillingsringen når åpen klasse hannhunder skulle til pers, var jeg bare helt blåst i hodet.
Vi fikk da hanket inn både 10`ere og 9`ere, men da jeg bl.a. presterte å gi Emil en "stå"-kommando under "dekk under marsj", og ikke forsto bæret da kommandanten sa at jeg skulle avslutte med utgangsstilling inntil Emil, da jeg var skråsikker på at det var "stå under marsj" vi holdt på med og at vi skulle gå videre, var det ingen tvil i min sjel: dette gidda jeg ikke stresse meg gjennom i et tankeløst vas, og brøt. Med sekken på ryggen løp vi det vi var gode for, og jeg rakk vel ikke mer enn å hive utstillingslenka på og å stappe noen lånte godbiter i lomma før vi skulle i ringen.
Både jeg og Emil var på toppen av ufokusert, men fikk da til tross for at jeg ikke klarte å stille han så bra som ellers, hanket inn en rød sløyfe og en ikke så værst kritikk vil jeg påstå. Men nok en gang savnet dommeren pels på min, for tiden, nakenhund, med tilbakemelding om at det var synd han var ute av pels når resten var så bra. Jau, jau... Moralen er: still ikke på to konkurranser SAMME dag med SAMME oppmøtetid! Da blir begge deler halvgjort, og man lykkes ikke på noen kanter.
Men for enkelte var det en gledens dag: Remus gikk inn til andre beste hann med CK og res-CACIB! GRATTIS til ekvipasjen Johanna og Remus, som er ustoppelige! Nå bir det ikke flere utstillinger før pelsen forhåpentligvis er på tur tilbake igjen.

For øvrig har vi kost oss i hetebølgen som har skylt inn over oss den siste tiden. Grilling, bading
(bilder her) og noen korte, morsomme spor har vært noen av syslene, og for såvidt nok også, for man orker ikke de helt store tindebestigningene i 30 grader... I tillegg har Emil mye moro med å obervere de stadig tilbakevendende ekornene, og fuglene som flyr i skytteltrafikk inn og ut av fuglekassen på terrassen for å fòre sine nyklekkede små :) Hva mer kan en rød, barnslig liten retriever ønske seg?

It`s anything but cold in Trøndelag, and we are relaxing in the lake most of the time. There has also been time for a couple of competitions. We were preparing for compeeting in both obedience and conformation at the same day last Sunday, and for a while there, I thought we would actually be able to do both! But when another ekipage took our place as number one in the obedience-ring, my schedule totally collapsed, and I had to terminate the competition in the middle of the program to make it to the showring in time. We bearly made it, and I didn`t have time for preparing at all before it was our turn in the ring.
So that`s the way it went! I wasn`t prepared for any of the two competitions, just stressing between the areas... The moral is: SKIP one of the competitions if you are to do both within the same hour! Emils critics were actually quite good, but because of the lack of fur, he didn`t receive a CC this time.

Etter en forventet nedtur i sporet på lørdag, hvor skanken ikke var å finne for hverken hund eller sporlegger angivelig ca. 30 meter unna slutten, dro vi på MH ved Nidaros Brukshundklubb søndag. Jeg begynner å kjenne Emil ganske godt og visste at han ville komme til å ha store reaksjoner på ting, men jeg var spent på hvordan han ville avreagere.

Jakta var det ingenting å si på. Der var det sprenging av skalaen omtrent :) Avstandslek var han like rask på pletten og lekte ivrig. Samarbeidsviljen var tipp-topp. Sosialt gjorde han seg raskt ferdig med publikum og var helt nøytral i berøring. Alle skremsler hadde han voldsomme reaksjoner på, men gjorde bare en runde rundt og var like raskt tilbake for å undersøke hva det var som hadde forårsaket reaksjonen. Skrammelet ville han gjerne leke med, og kjeledressen kunne godt slikkes litt på etter å ha blitt sniffet gjennom. Spøkelset var imidlertid kjempeskummelt, og Emil ville gjerne ha kontrollen hele momentet gjennom til ende. Da draktene kom av var alt imidlertid greit. Protokollen og film av hele testen kommer snart! Gøy å se testen med egne øyne i etterkant - tusen takk, Gøril, for at du tok på deg oppdraget!

Etter MH`en tok vi fatt på den lange veien ned til Linköping. Etter en natt i idylliske omgivelser i Ljusdal kom vi fram mandag ettermiddag, etter at Stockholm var forsjert på første forsøk..! Varm velkomst av så vel Anna som Pyssla og valpene. Helt herlig å se hva som faktisk har kommet ut av denne parringen. 8 fantastisk søte individer som er klare til å utforske verden!
Emil fikk ikke den helt største hjertevarmen fra Pyssla til å begynne med. Hun ville nok vise han hva hun mente om å sette barn på henne, for så å stikke av! Dagen etter var imidlertid alt glemt, og alle jentene hadde funnet ut at Emil faktisk var en nokså grei herremann.
Ekstra gøy var det å få være med på valpenes første møte med den store verden ute i hagen, og å se hver enkelts reaksjon. Gøy var det også å få hilse på noen valpekjøpere mens jeg var der. Tror det blir mange vellykkede sammensveisinger der!

Tusen takk for et supertrivelig opphold, Anna! Jeg gleder meg til å høre flere nyheter framover!
De etterlengtede bildene ligger nå i album 1 og album 2!

Mange tollere har vært i bresjen i det siste, og av vår nærmeste omgangskrest må nevnes at både Ricci, Jing og Remus har gjort det skarpt i sporet med 1. premier og diverse Hp`er. Jing har dessuten oppnådd nok en premiering på jaktprøve - denne gangen en super 2. premie! Og for ikke å glemme Peik, som har startet sin konkurransekarriere med å bestå apellmerket! GRATTIS til dere alle!

Oppdatering om bl.a. disse og deres søsken følger...!

Emil og Pysslas valper ser bare ut til å vokse og vokse... og vokse litt til. Lysten er stor til å hoppe i bilen og kjøre en "svipptur" til Linköping for å ta flokken i nærmere øyesyn, men trøsten er at når jeg etter planen omsider skal besøke storfamilien, vil valpene ha fått enda større personlighet! Noen flere bilder er lagt til her.

Etter å ha trent en god del blodspor før konkurransen i Steinkjer har vi de siste dagene tatt det rolig på treningsfronten. Søndag tilbragte Stein Roar, jeg og hundene på fjellet i prima turvær med kaffekoking og bålbrenning midtveis. Emil svømte rundt i myrpytter og mer innbydende fjellvann og så ut til å storkose seg, mens Mauser (som må sies å være familiens lille kløne!) i ren iver tumlet utfor myrkanten og i vannet med alt seletøyet på - ikke helt planlagt akkurat, men han overlevde fint..!

9 tollere og èn elghund er deltakerne ved "toller-sporkurset" vårt, hvor vi har vært så heldige å få leid inn Ellinor og John-Ketil som instruktører, og som på tirsdag var kommet til den andre sporsamlingen i skogen. At spor er gøy vet jo alle som har prøvd, men med disse inspirerende og kunnskapsrike instruktørene går timene i en røyk - til tross for at værgudene hadde satt alle kluter til for å motarbeide oss ved begge samlingene.

Gruppa vår består av Mauser, Emil, lille Tyra på fire måneder, Alfred og Troja. I den andre gruppa går Artemis sammen med tollergutta Peik, Tintin, Mattis og Remus.
Alfred er jo en reser i sporet, og løser alle tenkelige utfordringer med snuten limt til bakken. Helt imponerende å observere. Man blir jo nesten religiøs.... Tyra har ikke gått mange spor i sitt korte liv, men det skal man sannelig ikke tro når man ser henne i aksjon: utrolig nøyaktig, og med stor forståelse for oppgaven allerede. 90-graders vinkler tas uten problemer! Hun er et glimrende eksempel på at spor kan man trene fra de første spede valpesteg!
Emil er vant til å gå utgamle blodspor, og utfordringen min er å få han til å gå i primærsporet med snuten ned i stedet for å løpe seg gjennom sporet med høy snuteføring. For han er ferske spor det vanskeligste med tanke på presisjon, men etter et par runder med Ellinor, tidvis i lina og tidvis bak meg, fikk vi endelig en alldeles super løsning på problemet, og Emil forsto omsider hva jeg ville han skulle gjøre.
Det er som Ellinor sier: "Han er en dønn ærlig hund. Han må bare få forståelse av hva du ønsker at han skal gjøre - og så gjør han det (med et oppsyn som sier "jamen, var det slik du ville jeg skulle gjøre det? Hvorfor sa du ikke det med en gang?") *hehe*

Ekstra gøy var det at også Mauser viste utrolig god framgang siden sist. Elghunder jakter med alle sanser, og må drilles spesielt i å følge et gitt spor, men i dag gikk det strålende, og vi er på vei til å finne nøkkelen hos den lille pjokken også.

I dag klarte jeg nesten ikke å vente med å komme hjem fra jobb for å få trent spor (ikke gått spor!). Man lærer best når man skal sette lærdommen ut i livet alene, og det gikk helt etter planen. Håpet er nå tent for å få til en god sporhund på ferske spor også. Øve, øve...

Emil and Pyssla`s puppies seem to just grow and grow.. and then grow some more. I just can`t wait to pay them a visit! A couple of more pictures you can find here.

Lagt ut bildene fra Emils vilttrening her om dagen.

Litt valpenytt: Emils datter Ella, fra hans første kull, har bedrevet vilttrening og viser seg å være et naturtalent!
Det er vanskelig å få trent med vilt i Tyskland ettersom man må ha jegerlisens for all omgang med den slags, så det er ikke så ofte det skjer. Da er det desto mer gøy at det går så knirkefritt når man først forsøker. Flere bilder av Ella med and og kanin er å finne på hennes hjemmeside!

Har også lagt opp egne sider for hvert enkelt lille røde nurk fra Emils ferskeste kull med Pyssla. De åpnes via navnene (som enda bare er tispe1, tispe 2 osv...) på kullsiden.
Enn så lenge er det Anna som vil stå for nye bilder på hennes hjemmeside, men bare vent til valpene er fire uker. Da skal det legges inn et par hundre gloferske visuelle berikelser her tenker jeg :D

Some news about the offspring from Emil`s first litter: Ella has been doing some gamepracticing, and she seems to do well. You can find more lovely pictures on the good girl visiting Ella`s website!

Tiden går ikke - den flyver! Jakt, lydighet, bruks og blodspor står på menyen, og det er framskritt å spore i alle grener. Emils vilthåndtering har gjort et megahopp og avleveringene er perfekte - hver gang. Passiviteten skal vi pusse støv av igjen, for når den er på plass vil det lukte gode resultater :)
I lydigheten har vi meldt på et par konkurranser til i LP II for moro skyld. Vi hadde jo akkurat rukket å få øvelsene på plass, da opprykket deiset i hodet på oss, og jeg vil ikke bare hoppe over de morsomme øvelsene for å starte i LP III med èn gang. Der stiller vi ikke før til høsten.

Neseprøven er sannelig ikke ille, og apportering over hinder satt allerede før vi hadde prøvd, viste det seg. Jeg ville bare se hva vi måtte legge vekt på i forhold til den oppgaven, men den sitter hver gang. Metallapporten tar han kjapt og uten å nøle, så der skal vi bare trene med andres apportbukker for å generalisere den øvelsen 100%. Avstandskommaneringen for LP III begynner også å ta form, og Emil har forstått at man verken skal flytte seg framover eller bakover under stillingsendringene. Ruta er vi bare i startgropa av, så mye treningstyngde må legges her. Men start i høst? Joda, nå har jeg jo fått mange vitner samt skrevet det på siden, så da nytter det ikke å sluntre unna!

I bruks mangler vi å kjøre sporoppsøk og trene fellesdekk med skudd før vi kan starte i C-spor. Krypen datt på plass ganske raskt, men den er for intens i mine øyne, og må roes ned noe...

De to kommende helgene er Emil påmeldt blodsporprøver èn dag pr. helg. Vi leker oss i skogen med spor omtrent hver tredje dag, og med ulike tema og vanskelighetsgrad - noe som vi begge synes er kjempegøy! I dag har jeg lagt et skikkelig kronglete spor med mange terrengskifter, et utall vinkler, forsering av et stort veltet tre over en bekk (gjelder å ha god balanse her!) og favorittgodis langt nede i sårleiene. Gleder meg..! Men først blir det grillmiddag med familien og lydighetstrening med tollergjengen på Dragvoll.

På pinseaften hadde jeg og Johanna avtalt en liten champiskveld, som til slutt endte med et klabblag av dimensjoner ute på verandaen vår. Forut for middagen hadde vi en treningsøkt med jakt for noen og lydighet for andre - med varierende resultater, men med fornøyde førere til slutt, så det ut til..!
10 mennesker med hund som lidenskap samlet seg deretter rundt grillen med kald drikke i glassene. Øyvind disket opp med en himmelsk forrett bestående av gratinerte kamskjell (det er bare å dykke videre etter flere, for dette frister til gjentakelse!) mens Johanna og undertegnede administrerte champiskorkene. En fantastisk kveld som varte helt til den lyse morgen, og som jeg håper og tror flere enn jeg satte pris på. Nå blir det spennende å se hvem som tar på seg jobben som vert/vertinne neste gang, som forhåpentligvis ikke blir så lenge til.

Time doesn`t go by - it flies! Hunting, obedience, working and gametracking are areas we`re looking deeper into these days, and progress is spotted in all of them. Many task are ready for the obedience class III, working class C and Emil`s game-management has just exploded. He delivers in hand every single time now, without any hesitation. Emil is now entered for gametracking-competitions the two following weekends.

Lagt opp siden til det nye kullet!

Tusen takk, Anna, for bildene vi fikk av de små vidundrene og som gjør at vi får delta litt ekstra i den store begivenheten! Vi skulle jo så gjerne vært der...

I går kveld fikk vi den etterlengtede meldingen fra Anna om at fødselen var i gang. Det hadde da ankommet fire små turbotroll, og Pyssla så ikke ut til å skulle gi seg med det første. Det ble til sammen den nette ansamling av 8 jevne og tilsynelatende friske valper - hvorav 7 tisper og èn hann..! Mon tro om søstrene Pyssla og Daizy har samsnakket om denne litt spesielle kjønnsfordelingen..?
Nå gleder jeg meg bare enormt til å følge med på utviklingen hos turbokull nummer to!

Helgen har vi tilbragt hos "söta bror" i Östersund. Stein Roar, meg selv og alle hundene fikk fint plass i både bilen og campinghytta. Etter å ha kjørt 30 mil og kastet utstyret inn i hytta, satte vi like greit kursen den 10 mil lange veien mot Strömsund for en nattlig bjørnesafari. Klokken halv tre var vi vel tilbake på hytta - etter å ha observert et stort antall harer, en rev, skogsfugl og en håndfull rådyr i Strömsunds dype skoger, men ingen bjørn.
Lørdag tok vi med hundene rundt i svensk natur, og da vi returnerte til campingen utpå ettermiddagen, hadde den allerede begynt å renne full med hunder og livlige hundeeiere. Det ble til at både kjente og ukjente (mest ukjente) slo seg sammen, og tok søndagens seiere i utstillingsringen sammen. Trivelig!
Søndag stilte vi tidlig i ringen. Emil gjorde jobben til en 10`er, og ble nøye utforsket av en dommer som ikke lot verken drøvel eller analkjertler slippe unna en nøye inspeksjon - så det i allefall ut til! Sparsom med ck og raus med andre fargevalører enn rød var hun også. Til tross for manglende pels, var vi overraskende nær en ny tittel, men Emil endte som andre beste hanne med ck, og det er jeg slettes ikke misfonøyd med - med tanke på mine labre forhåpninger! En finfin avslutning på ei supertrivelig helg! Kritikken ligger her.

Yesterday we finally received some news about the expected birth of Pyssla and Emil`s puppies. The puppies were on their way, and Pyssla delivered all in all eight even and lively puppies - SEVEN girls and one boy..! They all had more or less white, but none had too much.

Da er bildene fra siste tollertreff lagt ut!

Nye bilder fra konkurransehelgen!

Og for ikke å glemme: Kathrine og Ravi fikk sitt første napp i AG hopp i dag! KJEMPEGRATTIS til den lovende ekvipasjen!! Vi gleder oss til å se dere i aksjon på Tollarspecialen! Også en stor gratulasjon til Solfrid og Nirill som også ble flyttet opp til klasse 3 som beste ekvipasje av oss to.

BIG CONGRATS to Gøril and Artemis for their fantastic run in the agility today!
Tomorrow it`s our turn to compeet in obedience class two. I know we have a lot of work left, so I don`t have any expectations, but either way we will enter!

Så var det apportering av gjenstandene, og jeg måtte selvfølgelig glimre til med et fantastisk dårlig kast av en tomflaske, som endte ca. 20 cm foran skotuppene mine :) Det resulterte så klart i et latterbrøl av en annen verden fra publikum, og heldigvis nytt forsøk på kastingen. Denne gangen gikk det bedre, og flaska ble avlevert fint. Det samme en vott, som jeg må meddele at jeg klarte å kaste langt bedre :D

Da alle ekvipasjene hadde gått gjennom disse øvelsene, var det klart for fellesdekk. Tre hadde allerede strøket, så det ble bare tre hunder igjen på linje: en flat ytterst, Emil i midten og en terv på den andre enden. Etter ett minutt så vi at publikum begynte å dra på smilebåndet fra der vi sto i skjul. Vi forsto alle at en hund nok hadde stukket av. Veldig spennende å se om det var Emil, men så kom flat-tispa logrende rundt hjørnet - henrykt over å finne sin bortkomne fører!
Ved to minutter gikk en kar med en schäfertispe forbi hundene som fortsatt lå igjen. Etter fire minutter ble det uro blant publikum igjen, men ingen hund dukket opp hos oss bak skjulet. Da det var gått fem minutter fikk vi gå fram, og Emil lå fortsatt på nøyaktig samme sted som jeg hadde forlatt han, mens terven snuste rundt i gresset bak han :o) Avslutningen gikk fint, og dommeren kunne fortelle at terven hadde reist seg og gått bort til Emil etter ca. 4 minutter, hvor han hadde snust gjennom Emil fra snute til hale, mens Emil hadde ligget spikret og stirret etter føreren sin, og bare ignorerte den ekle skapningen totalt! KJEMPEHERLIG!!

Nå står lavineprøven igjen før vi kan kalle oss B-godkjent, og den skal vi hive oss på når snøen er tilbake. Men håper det blir en stund til, for nå er det snart sommer som skal nytes til det fulle!